Beauty

I know that I'm beautiful. I know what beauty is. What I know even more, is that my beauty is fractured and wrong. I didn't mean it to be this way. It just happened. And now, my beauty lies there. Looking at me. Asking me to smile. But i tell it not to be silly. Off course I'm happy. Don't you see? Behind the sad face, my beauty is smiling. Telling you that everything is ok.

Beauty is the way you look at something...not what is sees in you.

Fly

Og en dag kommer jeg til fly...





Jeg forstr ikke

Hva har jeg gjort for fortjene dette? Har jeg hatet deg? Sa jeg noe dumt? Jeg forstr ikke. Vi smilte begge to. Jeg s at du smilte og mente det. Jeg smile jeg og. Vi var glade. Og plutselig var det ikke snn lenger. Du sluttet..smilte ikke mer.

Vi gikk langs med veien, hnd i hnd. I den andre hnda holdt jeg en lapp. Jeg ville gi den til deg, men turte ikke. Du hold hjertet ditt i din andre hnd. Du sa du ville gi det til meg, men du fikk ikke lov av meg. Jeg sa nei. Jeg angrer ikke. Jeg gjr virkelig ikke det. Ikke p det. Det jeg angrer p, er at jeg ikke s noe mer. Jeg s ikke at det var noe galt. Jeg s det ikke. Jeg var blind. Blind og dum. P lappen var det en tegning. En tegning av to hjerter bundet sammen med piggtrd.

N vil jeg bare grte. Grte og sove. G inn i en svn av redsel og forvirring. Sove bort alt det vonde og vanskelige i hjertet. Drmme fine drmmer om vre glad, og lykkelig. D.

Svnen er god i mot meg. Den pakker meg inn i en vren jeg fler meg elsket i. I drmmelandet holder den meg tett inntil seg og passer p meg. Elsker meg.

Hadde jeg kunnet flydd ville jeg dratt til et sted langt langt borte.

Jeg forstr ikke hva som skjer. Jeg vil d. Forsvinne. Bli borte. Ikke eksistere. Slippe finnes.

Put it on

For a few hours I could take it of

Live without the mask

Laughing with my friend

It was kind of nice you know

But then again I had to put it on

I can only dream of a life without this mask

Again

And bravely I put my mask on...again

This mask that I have made

I panted a new layer yesterday

All my life I've had this mask

Through the years I've had to fix it

Glue it together and put layers of painting

Many times I've lost it to the floor

My hands have had to work as a mask then

Untill I could fix it again




Unnskyld..

Jeg ber om forlatelse. Jeg nsket ikke delegge for deg. Jeg ville ikke sre deg. Om jeg hadde vente lenger hadde srene blitt strre og leget saktere. Jeg skjnner om du er bitter. Jeg skjnner om du vil jeg skal g. Jeg skjnner om du lper din vei. Det er greit. Jeg respekterer det. Men du skal vite det, at jeg er glad i deg, veldig glad i deg. Men bare som en bror. Unnskyld.

Se

Du s p meg. ynene dine S meg. Virkelig S meg. Det er ikke mange som gjr det. Du gjr. P en mte er det litt creepy, men p alle de andre mtene elsker jeg det. Jeg elsker at du Ser meg, med stor S. De fleste ser p hret mitt, neglene mine og klrne mine, noen ser meg inn i ynene og, men ingen Ser p meg som du. Jeg kjenner hvordan hele innsiden min prver leke sisten med seg selv hver gang du Ser meg. Selv nr det er helt svart rundt oss Ser du meg.

Jeg vil og jeg vil ikke. Jeg vil ikke sre deg. P samme tid, vil jeg fortelle deg hvor utrolig glad jeg er i deg. Hvor uendelig glad jeg blir hver gang du ser meg.

Dette skulle aldri skje, jo.



Hva?

Hun stod der. I grnne bomullsstrmpebukser og florlett hvit kjole. ynene hennes var store og triste. Hun var redd, trene presset p bak i yekroken. Hva ville skje n? Var det over? Eller ville det fortsette? Skjerfet hang rundt halsen, varmet. Strmpebuksen hadde begynt gli litt ned i skrittet og hang slapt rundt knrne. Hun lukket ynene og svelget hard...dette ville hun klare.

I thought I'd forgotten

I thought I'd forgotten about you..
But still it's you that haunt my dreams
You come to me at night
Whisper nice thing into my ears
And tell me that you love me

It's kind of nice
Knowing that you will come
Every night
And hold around me
So that the dark won't make me scared

So now...
You that I'd forgotten about
I guess I hadn't forgotten after all
Because you're still there
In my dreams


Trer

Hun s inn i veggen. S p den hvite, jevne flaten. Stirret. Stirret mot veggen i hvertfall. For ha blikket et eller annet sted. Hun var lei seg. Hun var full av tanker. Tanker hun ikke kjente til. Tanker hun s gjerne ville kaste bort. Legge i en sekk, knyte for og brenne. Tanker hun ikke trengte. Hun hadde jo s mye vre lykkelig og glad for. Likevel vant det triste. Hun grt. Inni seg. Usynlige trer rant nedover kinnet hennes. Usynlige trer stoppet i munnviken og usynlige trer dryppet ned p toppen. Hun ville aller helst kaste av seg tristheten, g ut i skogen, danse seg r. Danse seg ut av sin egen kropp. Men det var ikke mulig. Hun var fanget av sin egen tristhet. Fanget av sorgen over noe hun ikke kjente til, men som var der likevel. Smaken av de usynlige trene er likes virkelig som smaken av de ekte.

Les mer i arkivet April 2011 Desember 2010 Oktober 2010
hits